Slik er det nå bare

I forrige uke var jeg på tur til fylkeshovedstaden i to dager på rad. Andre dagen kom jeg så langt som til Stokka flyplass. I skrivende stund sitter jeg på Meyergården i Mo i Rana på Widerøes regning. Min reiserute og tidsbruk ble nok begge ganger  helt annerledes enn det jeg hadde forestilt meg, ja. Jeg skal ikke gå i detalj på dette, bare slå fast at dagens viderverdigheter føyer seg fint inn i rekken av både egne og andres erfaringer med hva det kan innebære å reise i Nordlands ville natur når værgudene setter premissene for ferden.

Kaster vi et blikk på globusen, og samtidig kikker på kalenderen, så skjønner vi rimelig greit at å legge ut på reise i landsdelen i denne førjulstid kan bli en sjanseseilas. Men vi har nå bodd her en tid de fleste av oss, og lært oss både å klamre oss fast og å "stå han av". Kanskje dette bidrar til at vi er både glade i landsdelen og stolte av å bo der vi bor? Gjennom dette har vi også all grunn til å være stolte av at vi  - både i yrke og privatliv - er med på å bygge nordlandssamfunnet  i fellesskap med alle andre som også er bofaste her.