I læreplanene for de ulike fagene står det oppført et timetall. Dette er å betrakte som et lovfestet minimums timetall som elevene skal ha. Men kravet lager utfordringer for skolene. En juleavslutning, en orientering fra helsesøster eller rådgiver, en kulturell forestilling, en time for lån av lærebøker for skoleåret, en innføring i bruk av nødvendige dataprogrammet med mer fører til at fagene mister timer. Av og til når lærere er borte klarer vi heller ikke å sette inn vikarer. Det vil altså uansett gå bort noen timer.
Dersom vi hadde utvidet antall skoledager (eks. redusert på
vinterferien), eller dersom skoledagen hadde hatt flere timer hadde vi hatt
muligheter til å ta hånd om dette på en bedre måte, selv om det med 26 klasser
og 460 elever ville gått med betydelige ressurser til å holde styr på alle
skolens ulike kombinasjoner av lærere, klasser og fag.
Hva gjør vi så? I skolens elektroniske system iSkole skal
lærerne i tillegg til å føre karakterer, fravær m.m. også angi om timer er
avholdt eller ikke. Med bakgrunn i dette skal skolens ledelse følge med om
enkelte fag har mistet spesielt mange timer. I så fall skal elevene få flere
timer i dette faget, men det blir da gjerne på bekostning av andre fag.
Skolen skal gi elevene mer enn faglig opplæring, det bekreftes
av et raskt blikk på opplæringslovens § 1 eller den generelle del av
læreplanen. Men slik situasjonen er i dag, er det uunngåelig at f.eks. et undervisningsopplegg
om mobbing går på bekostning av det lovfestede undervisningstimetallet i
fagene. Dersom læreplanens krav hadde
vært endret slik at et eks. 2 % av timetallet kunne vært omdisponert til ikke
rent faglige aktiviteter, så kunne vi med langt bedre samvittighet ha latt
elevene overvære et kulturelt arrangement eller hatt en avslutning i klassen. Men et slikt grep er det politikere og
myndigheter som må gjøre.
