Innlegg på dagens oppvekstkonferanse

Det er lagt ned mye arbeid å lage et godt program og å få gode innledere til denne oppvekstkonferansen for Sør-Helgeland. Vi som representerer Brønnøysund videregående skole er også svært glade for å bli invitert. Det viser at de ansvarlige for konferansen ser betydningen av å jobbe sammen og at det er et felles løft som må gjøres.

Det er dårlige tall for gjennomføring ved videregående skole, og dårlige tall for grunnskolene med tanke på hvor mye de bidrar til elevenes læring. Vi kan diskutere undersøkelsene opp og ned, og diskutere hva som er den egentlige kvaliteten i skolen. Men tallene sier noe vesentlig om noe. Og dette noe må vi gjøre noe med.

Frafall kan gi svært negative konsekvenser for den enkeltes framtid, for samfunnet økte stønadsutbetalinger og uutnyttet verdiskapende arbeidskraft, og arbeidslivet mister kvalifiserte arbeidstakere. Så både ut ifra økonomiske, politiske og etiske perspektiv er ikke dette greit.

Da kan vi stille oss to spørsmål:

Spørsmål 1: «Skal vi slå oss til ro med dårlige gjennomføringstall og dårlige tall for skolebidrag?»

Spørsmål 2: « Er det noen grunn til at våre elever på Sør-Helgeland ikke kan få gå i skoler der de blir like godt rustet for framtiden som  elever ved skoler i mange andre fylker og kommuner?»

Dersom svaret på begge spørsmålene er nei, så må vi forsøke å gjøre noe med det. Og uansett om vi finner ytre omstendigheter (lite næringsliv som gir få læreplasser, overføringer fra staten, kommunestørrelse, mørketid, lang skole vei, lavt utdanningsnivå hos foreldre, m.m.) så må vi ta tak i det vi kan ta tak i.

 Forutsetninger for forbedringer:

1.      Vi må ta på alvor at utdanning er viktig.

2.      Vi må ha ambisjoner til oss selv (kommuner, skoler, lærere, elever)

3.      Vi må samarbeide om å sikre overgangene

4.      Det dreier seg først og fremst om å følge opp den enkelte elev. Vi skal ta oss av den eleven som ligger an til strykkarakter, treeren som godt kan klare en firer, femmeren som kan strekke seg opp mot sekseren, og vi må også følge opp eleven som ligger på seks. Videre må vi tak i eleven som gruer sett til å gå på skolen, eleven som gruer seg til å gå heim fra skolen, eleven som ikke er motivert, eleven som sliter med oppmøtet i kroppsøving, eleven som spiller alt for mye dataspill.

Det er ikke summen av en rekke "enkeltpersonsforetak" å forbedre resultatene. Det er lærere, skoleledere og skoleeiere som sammen som må løse dette. Vi må ha en kollektiv satsing med et felles fokus, og alle må stille opp i det felles løftet. Det er bare sammen kan vi klare å løfte Sør-Helgeland. Den enkelte kommune/skole ser kanskje utgangspunkt ikke utover seg selv, men vi (BVS) skal samspille med 5 kommuner og 8 avgiverskoler. Da er det viktig at også kommunene samarbeider på tvers. De ulike fagmiljøene ved de enkelte skoler er heller ikke større enn at vi er avhengige av hverandres ressurser, erfaringer og ideer.

Dersom vi mener at utdanning er viktig, så må fokus være rettet mot opplæringen hos alle som på ett eller annet vis har et ansvar for opplæringen: Læreren må være opptatt av å gi hver enkelt elev motivasjon og kunnskaper, skolelederen må også kjenne elevene og følge opp lærerne  Hvor viktig er utdanning og skole i praksis? Et spørsmål til ordførere og rådmenn i denne sammenheng er: På skrivebordet til dere finnes de viktigste sakene dere arbeider med. Hva dreier seg om skole blant dette, som for eksempel skoleforskning og resultater fra undersøkelser?

Ofte glimrer oppvekstansvarlige også med sitt fravær i diverse utvalg og fora, fordi det har dukket opp noe viktig. Men er ikke utdanning og skole noe av det viktigste beslutningstakere i en kommune holder på med? Og de velfungerende nettverkene med grunnskoler og vgs. stanset hovedsakelig fordi mange skoler ikke sendte deltakere. Og da er vitsen med et nettverk langt på vei borte.

Til slutt noen ord om samarbeidsutvalget med Nordland fylkeskommune/BVS og kommunene, underskrevet av alle rådmenn på Sør-Helgeland og rektor ved BVS. Utvalgets medlemmer nå er rektor Terje Heggheim (BBU) og Anita Trøite (Vega), kommunalsjef oppvekst Ann Helen Westerberg (Sømna), avd.leder Trine Engen (BVS) og rektor Kai Myrvang (BVS). RKK ivaretar sekretariatsfunksjonen. Utvalget skal fokusere på overgangen grunnskole til videregående skole. Eksempler på saker som har blitt satt på dagsorden og tatt tak i, er:

-        Resultatutveksling. BVS innehar overgangsresultater fra flere år tilbake, sortert på kommuner, skoler og fag. Grunnskoler og kommuner kan henvende seg til BVS for presentasjon og drøfting av resultater.

-        Ved gjennomgang av overgangsrutiner for elever som krever ekstra oppfølging, har utvalget avdekket et par brister som det er mulig å gjøre noe med. Dette følges opp.

-        RKK er bedt om å få til en fagdag/felles planleggingsdag i fremmedspråk. Dette ut ifra en bekymring fra fagmiljøet ved BVS som mener å kunne se en ulik vektlegging av ulike deler av fagene i grunnskolen, det synes også som om det er forskjeller mellom de ulike skolene her.

Så er det viktig at når vi forlater dagens konferanse, så er det ikke med en følelse av at vi gjør en dårlig jobb, men derimot med en overbevisning om at ved å brette opp armene så skal vi i fellesskap rette opp den noe skjeve skuta som vi i dag har erkjent finnes på Sør-Helgeland.