I løpet av den tiden mamma og pappa gikk på skolen, ble
tonen en annen. Eleven skaper kunnskapen sin selv, lærer er hovedsakelig en
veileder i elevens læringsprosess, og det viktigste er ikke nødvendigvis hva
man lærer, men at man lærer seg å lære, og at man lærer seg å løse problemer
sammen med andre. I dette inngår at man
selv har muligheten til å velge sitt lærestoff og sine valg av arbeidsmetoder, og
å være i stand til å kommunisere og begrunne disse. (I denne perioden forsvant
Ibsen og Hamsun som obligatorisk lærestoff, også i den videregående skolen)
Jeg tror ikke noen kan komme med en fasit som fastslår hvordan læring best skjer. Av denne grunn er det vel faget pedagogikk som
fyller mest hyllemeter på bibliotek og bokhandler på universitet og høgskoler.
De aksepterte løsninger har sin tid, slik at etter en periode har pendelen en
tendens til å svinge tilbake. Jeg er derfor
ikke forundret over at jeg det siste halvåret har registrert at det har kommet
flere undersøkelser som viser at den lærerstyrte undervisningen der alle elever
tilegner seg det samme lærestoffet samtidig, er den metoden som gir de beste læringsresultater.
Dette er også en undervisningsmetode som mest bidrar til sosial utjevning, og
som svært mange elever føler seg tilfreds med.
Det ble reflekterte og dugelige folk av både bestemor og
bestefar også, med høy moral og samfunnsbevissthet. Bl.a. derfor er jeg ikke
betenkt om den pedagogiske pendelen svinger litt tilbake i retning av den
skolen de gikk i.