Hvordan læring skjer best

Da bestemor og bestefar gikk på skolen, var den strengt lærerstyrte undervisningen den udiskutabelt beste form for undervisning. Lekser med pugg av gloser og detaljert memorering av europeiske hovedsteder og historiske hendelser var selvsagte ledd i opplæringen.

I løpet av den tiden mamma og pappa gikk på skolen, ble tonen en annen. Eleven skaper kunnskapen sin selv, lærer er hovedsakelig en veileder i elevens læringsprosess, og det viktigste er ikke nødvendigvis hva man lærer, men at man lærer seg å lære, og at man lærer seg å løse problemer sammen med andre.  I dette inngår at man selv har muligheten til å velge sitt lærestoff og sine valg av arbeidsmetoder, og å være i stand til å kommunisere og begrunne disse. (I denne perioden forsvant Ibsen og Hamsun som obligatorisk lærestoff, også i den videregående skolen)

Jeg tror ikke noen kan komme med en fasit som fastslår hvordan læring best skjer. Av denne grunn er det vel faget pedagogikk som fyller mest hyllemeter på bibliotek og bokhandler på universitet og høgskoler. De aksepterte løsninger har sin tid, slik at etter en periode har pendelen en tendens til å svinge tilbake.  Jeg er derfor ikke forundret over at jeg det siste halvåret har registrert at det har kommet flere undersøkelser som viser at den lærerstyrte undervisningen der alle elever tilegner seg det samme lærestoffet samtidig, er den metoden som gir de beste læringsresultater. Dette er også en undervisningsmetode som mest bidrar til sosial utjevning, og som svært mange elever føler seg tilfreds med.

Det ble reflekterte og dugelige folk av både bestemor og bestefar også, med høy moral og samfunnsbevissthet. Bl.a. derfor er jeg ikke betenkt om den pedagogiske pendelen svinger litt tilbake i retning av den skolen de gikk i.