I disse førjulstider

Etter god norsk førjulstradisjon har den årlige debatten om skolegudstjenester dukket opp igjen. På den ene siden snakker vi om tvungen religionsutøvelse, alternativer for de som ikke ønsker å delta, skal lærere tvinges til å delta, kan vi ikke bare avskaffe hele ordningen?

Ikke overraskende utløser dette motreaksjoner også fra sentrale politikere:

Knut Egil Hareide (KrF)
– Spørsmålet er hvilke tradisjoner vi skal ta med oss. Jeg mener vi må ta vare på røttene våre. Skal vi gjemme bort spørsmål om tro og livssyn? Skolegudstjenester opp mot jula er en viktig tradisjon.

Erna Solberg (Høyre)
– Jula dreier seg ikke om nisser og troll, men om kristendom. Det er ikke slik at noen skal pålegges å gå på julegudstjeneste hvis de ikke ønsker det. Men det bør være et tilbud, fortsatte Solberg og slo fast: Det vil være en unnlatelsessynd å ikke ta med hvorfor vi feirer jul. Jeg mener vi blir mer tolerante og åpne ved å være trygge på vår egen historie og kultur.

Hadia Tajik (Arbeiderpartiet)
– Skolegudstjenester er ett eksempel på å forstå det norske. I en tid vi har blitt mer flerkulturelle, er det å lære det norske spesielt viktig for disse ungene, fordi de ikke får det med hjemmefra, sa hun.

Selv mener jeg at tro og religion er en av de mest førende forutsetninger for hvordan vår verden i dag ser ut og hvordan den vil se ut framover, både globalt og lokalt. Religion er i svært mange kulturer sterk sammenvevd med hvordan folk tenker, hvordan de uttrykker seg og hvordan de handler. Det gjelder både for enkeltpersoner og for stater. Religiøse motsetninger er også en sterk årsak til de aller fleste konflikter i verden i dag, og er således også den bakenforliggende årsak til den flyktningestrømmen vi opplever i verden nå.

I en slik situasjon trenger vi som enkeltpersoner og som samfunn større innsikt i og forståelse for ulike religiøse retninger. Dette er en kompetanse som utvikles ikke bare gjennom en lærebok eller gjennom en undervisningsfilm, men den læres og forstås også gjennom opplevelse. Derfor mener jeg at som et kunnskapsmål i skolen så bør en tilstrebe at alle elever får oppleve ulike livssynsseremonier på nært hold. Da må slike besøk også inngå som en del av opplæringen i fagene, enten det er religion, samfunnsfag eller historie.