Selfiekonkurransen til Helgeland arbeiderblad

Helgeland arbeiderblad starter nå en selfiekonkurranse, der elever i grunnskole og videregående skoler på Helgeland oversender bilder av seg selv i skolemiljøet med noen kommentarer om hva som opptar de i skolehverdagen.

Denne konkurransen har laget en del oppstyr i grunnskolene, med påfølgende mediaoppslag. Elever på Salhus skole og Sømna skole nektes å delta.
Jeg har jeg svart Helgeland Arbeiderblad at våre elever gjerne må delta. Dette etter å ha sett at personvernet i konkurransen er styrket, samt  en vurdering av at en 17-åring er mere moden enn en 10-åring, samt en forvissning om at våre elever kommer til å gi positive beskrivelser av skolen, og å ha sett at det ligger bevisstgjøringselementer i dette i forhold til personvern på digitale medier. 

Ja-svaret innebærer imidlertid ikke at vi skal ha en mere liberal holdning til bruk av mobiltelefoner i timene.

Derfor går skolestarten som normalt – uten streik

Ledelsen i Utdanningsforbundet aksepterte i mai et oppgjør der medlemmene i etterkant sa nei. Det vil garantert skape en solid oppvask i internt i organisasjonen, en oppvask som helt og fullt ville vært unngått dersom forbundets ledelse hadde sagt nei der og da. Forbannede og kampvillige medlemmer ville mer enn gjerne gått på barrikadene med høy motivasjon. Oppgjøret ville da også ha vært i havn nå, og skolestart ville gått som normalt. Nå er det derimot varslet en streik der resultatet er ganske uvisst. Dersom riksmeklingsmannen skal inn i oppgjøret, vil trolig resultatet bli langt dårligere sett med lærerorganisasjonens øyne enn om de hadde avvist tilbudet i utgangspunktet.

Og ikke nok med det: Lærere i de streikende organisasjoner vil trolig ikke få lønnstilleggene gjeldende før streiken er over. Den sympatien som lærerne helt klart har i opinionen nå, vil avta dramatisk dersom streiken blir en realitet ved skolestart, og Utdanningsforbundet som har vært i konflikt ved de to siste oppgjørene, har nok trolig også en slunken streikekasse.

Utdanningsforbundets ledelse ber nok derfor i sin aftenbønn om at det blir en løsning før skolestart.

KS som arbeidsgiver på sin side ser nok tydelig det fatale i at de som arbeidsgiver kommer så på kant med sine lærere – det vil ta tiår å bygge opp en tillit igjen dersom det blir en omfattende konflikt i høst, en tillit de sårt er avhengige av dersom de skal kunne lede utviklingen av norsk skole. KS er nok også tydelig i sin aftenbønn om at det må bli en løsning før skolestart.

Utdanningsministeren som presiserer at han ikke er del av oppgjøret har likevel blitt tydeligere og tydeligere på at partene må finne en løsning., og at hovedansvaret for dette ligger hos KS.  Likevel vil konflikten klebe ved han og hans regjering, og det gjør at han nok på kammerset gir KS svært tydelige signaler om å bidra til en løsning. En avblåst streik vil også gi han et pluss i margen både hos lærerne og i opinionen.

Ingen ønsker en streik der alle blir tapere. Derfor blir det en løsning i de kommende to ukene, og skolene vil starte som normalt over hele landet - og Utdanningsforbundet og KS får slikke sine sår i etterkant.

Tusen takk!

Vi er nå ferdige med noen svært hektiske og begivenhetsrike dager. Men det har vært en  fin og givende tid. Det startet på onsdag med vernissage for kunster Tomas Falstad, torsdag var det offisiell åpning  med inviterte gjester (med fylkesrådsleder Thomas Norvoll i spissen), og på lørdag var det åpen dag for publikum. Superlativene om den nye skolen haglet , og  vi fikk skryt for vårt bidrag til den gode prosessen vi har hatt under gjennomføringen av byggeprosjektet. Blide fjes og gode kommentarer fra både ansatte, elever og besøkende, samt fine presseoppslag både i NRK Nordland, Brønnøysunds avis, Helgeland Arbeiderblad og på fylkets nettside  gjør oss både stolte og ydmyke.

I dag var det kake til alle elever og  ansatte ved skolen! Tusen takk til alle som har bidratt til å skape disse minneverdige dagene :)

http://www.nfk.no/artikkel.aspx?MId1=1747&AId=30771&Back=1

Åpning!

Denne uken skjer det mye på Brønnøysund videregående skole. På torsdag er det offisiell åpning, dagen før arrangeres vernissage for kunstneren, og på lørdag er det åpen dag der alle kan komme og se på den flotte videregående skolen vi har fått. Dette er et bygg som alle har grunn til å være stolte av, både Nordland fylkeskommune, elever og ansatte ved skolen, og hele Sør-Helgeland for øvrig.

Når noen skal motiveres til å flytte til Sør-helgeland, er det i tillegg til flott natur og gode kommunikasjoner også et sterkt argument at vi har en god og moderne videregående skole.

God jul til alle!

Ukebladet Time kåret for kort tid siden biskop Frans til årets navn. Kardinal Jorge Mario Bergoglio som 13. mars ble valt til pave, har valgt sitt pavenavn etter Frans av Assisi, fordi han ønsket å markere at han særlig er opptatt av de fattige.

Dette viser han bl.a. ved å ikke bo i Vatikanpalasset , men i stedet i i internathuset. Han inntar sine måltider og gå til morgenandakt sammen med de andre beboerne i dette huset. Han har også fått seg en bruktbil, en 30 år gammel, hvit Renault 4L, med kjørelengde tre hundre tusen kilometer. Han sender penger til pensjonister og fattige innvandrere. Det ryktes også at han har sneket seg ut om natta, utkledd som en vanlig prest, for å hjelpe hjemløse og trengende. Pave Frans har også vist vilje til å ta et oppgjør med kardinaler som bruker sin posisjon til å skaffe seg selv verdslige goder.

Time-redaktøren, Nancy Gibbs, omtalte paven som «den nye samvittighetens stemme», da hun forklarte magasinets valg: På sine ni måneder i stillingen har han plassert seg i sentrum av de sentrale samtalene i vår tid - rikdom og fattigdom, rettferdighet, åpenhet, modernitet, globalisering, kvinners rolle, naturekteskap og maktens fristelser, forklarer hun.

Nå er vi inne i selveste julehøytiden. Dette er trolig den tiden på året da vi har den beste anledningen til å stoppe opp i en travel hverdag, og tenke litt over hva som utgjør de vesentlige verdier for oss. Vår tenkning og våre valg her  vil gi oss muligheten til å gjøre framtiden bedre for både oss selv og for alle andre. I denne refleksjonen kommer vi vanskelig utenom de sentrale samtaler i vår tid, slik de er gjengitt ovenfor.


Med ønske om god jul til alle sammen!

Slik er det nå bare

I forrige uke var jeg på tur til fylkeshovedstaden i to dager på rad. Andre dagen kom jeg så langt som til Stokka flyplass. I skrivende stund sitter jeg på Meyergården i Mo i Rana på Widerøes regning. Min reiserute og tidsbruk ble nok begge ganger  helt annerledes enn det jeg hadde forestilt meg, ja. Jeg skal ikke gå i detalj på dette, bare slå fast at dagens viderverdigheter føyer seg fint inn i rekken av både egne og andres erfaringer med hva det kan innebære å reise i Nordlands ville natur når værgudene setter premissene for ferden.

Kaster vi et blikk på globusen, og samtidig kikker på kalenderen, så skjønner vi rimelig greit at å legge ut på reise i landsdelen i denne førjulstid kan bli en sjanseseilas. Men vi har nå bodd her en tid de fleste av oss, og lært oss både å klamre oss fast og å "stå han av". Kanskje dette bidrar til at vi er både glade i landsdelen og stolte av å bo der vi bor? Gjennom dette har vi også all grunn til å være stolte av at vi  - både i yrke og privatliv - er med på å bygge nordlandssamfunnet  i fellesskap med alle andre som også er bofaste her.

PISA og nasjonale prøver

I dag ble PISA-resultatene fra undersøkelsen i 2012 lagt fram. PISA står for Programme for International Student Assessment («Program for internasjonal elevvurdering») Det er en internasjonal skoleundersøkelse i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), der også land utenfor OECD er med. Om lag 5000 elever på 10. trinn gjennomførte testen i Norge.

Undersøkelsen viser at det er blitt mindre bråk og uro i timene, det er en svak forbedring av leseferdighetene til 15-åringene, men resultatene i matematikk og naturfag er langt under hva vi kan være bekjente av. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier det så sterkt som at vi har et realfagsproblem i Norge.

PISA- undersøkelsen og nasjonale prøver er omdiskutert. Skolens kvalitet bestemmes av mye mer enn de rent faglige resultater, spørsmålene reflekterer ikke det vesentlige innholdet i fagene, emnene det undervises i er forskjellige i de ulike land, osv.  Det påpekes videre fra ulike hold i Norge at norske skoler trimmer elevene spesielt for nasjonale og internasjonale prøver på bekostning av annet faginnhold, at svake elever lures unna testene, og at skoleeiere, skoleledere og lærere får et ensidig fokus på hvilken plassering de havner på i rangeringslistene.

Jeg tror ikke dette er utbredt fenomen i norsk skole. Det er å undervurdere eller mistenkeliggjøre norske skolefolk, som jeg mener jamt over er svært profesjonelle. Og dersom dette virkelig var tilfelle, hvorfor scorer da ikke norske elever høyere på testene? PISA-undersøkelsen og de nasjonale prøvene dekker på langt nær alt som er vesentlig, verken i skolen samlet eller i de ulike fagene. Men de sier «noe om noe». Og dette «noe» må vi gjøre noe med!

Selv mener jeg internasjonale undersøkelser med testing av faglig nivå er svært verdifulle for norsk skole. De har gitt oss en videreutvikling av Kunnskapsløftet, det har styrket lærerutdanningen betraktelig, det har gitt skjerpede fagkrav for norske lærere, det har mint oss på at vi må ivareta de sterke elvene bedre.  Videre har det minimalisert gruppen som argumenterer for leksefri skole, det har fått gruppen som hevder at å «lære å lære» er viktigere enn å kunne fag til omtrent å forsvinne, det har fått forkjemperne for avskaffelse av eksamen  til å forstumme, det har gitt større fokus på at seriøst arbeid er det som gir resultater, vi har fått et løft for forståelsen av lærernes betydning i opplæringen, det har ført til - og kommer i betydelig sterkere grad - til å gi forbedrede muligheter for lærerne til å etterutdanne seg. Det har blitt viktigere at elevene må få det undervisningstallet i fagene som de har krav på, det har ført til bedre arbeidsro i timene, det har økt forståelsen for god underveisvurdering, det har gitt oss et større fokus både på klasseledelse og kvalitetsutvikling, og det har initiert en rekke utviklingsprosjekter i den norske skolen. Det har videre gitt større interesse for å forske på læring og å finne ut hva som virker, og det er langt større vilje til lære av andre lands positive erfaringer (hvorfor gjør finske elever det så bra?).

Jeg er ganske sikker på at alt dette i betydelig mindre grad ville ha vært tilfelle dersom PISA-undersøkelsene ikke hadde eksistert.