Veien fram mot et studiesenter

Et blikk på websiden til Kunnskapsparken i Mo i Rana forteller at de nå tilbyr ingeniørutdanning, utdanning innen jus, teknologiledelse med mere. Dette er glimrende, heving av kompetansenivået i en region er grunnleggende for vekst og utvikling og kvalitet i tjenester, både innenfor offentlig og privat arbeidsliv. Og ikke minst er det et gode for enkeltmennesker å heve sin kompetanse og kunne kvalifisere seg til nye oppgaver.

På Sør-Helgeland kan et offensivt studiesenter ivareta en tilsvarende rolle som Kunnskapsparken i Mo. På vegne av kommunene på Sør-Helgeland har regionrådet sendt en søknad til Nordland fylkeskommune om midler til utvikling av studiesentervirksomhet. Alle ordførerne stiller seg bak denne søknaden. Dessuten har Torgar næringshage også sendt søknad om å få tildelt de samme midlene for videreutvikling av det studiesenteret de har drevet.

Det er allmenn enighet om at studiesenteret skal plasseres ved Brønnøysund videregående skole, samlokalisert med opplæringskontor, karrieresenter og andre sentrale kompetanseaktører som f.eks. RKK. Her vil vi alle kunne dra gjensidig nyttig av hverandre i et felles miljø preget av samarbeid, velvilje og kompetanseutveksling.

Dermed skulle alt ligge svært godt til rette for et samlet miljø som vil være en motor i kompetanse- og næringsutvikling på Sør-Helgeland.  Men på veien mot det omforente målet er det et vesentlig hinder: Nordland Fylkeskommune setter som forutsetning for tildeling av utviklingsmidler at det bare kommer én søknad fra regionen. Så lenge det ligger to søknader på bordet blir det ikke tilført noe til studiesenterutvikling på Sør-Helgeland. Siden alle er enige om behovet for at regionen bør ha et slagkraftig studiesenter, er det forstemmende at sårt tiltrengte utviklingsmidler ikke kommer Sør-Helgeland til gode fordi det ligger to konkurrerende søknader på bordet. 

Nå har det seg videre slik at ordfører i Brønnøy kommune også er styreleder i Torgar næringshage, og således stiller han seg dermed tungt bak begge søknadene. Derfor sitter han etter min oppfatning også med nøkkelen til å løse opp i floken.

Valgkampen

Er det slik at høyresiden vil prioritere skattelettelser for de rikeste slik at fellesskolen raseres? Eller er det slik at fortsatt rødgrønn regjering vil føre til en svekkelse av kvalitetsbyggingen i skolen med dårligere faglige resultater som konsekvens? Slike argumenter kan en vekselvis lese og høre i valgkampen som nå foregår. 

Dette tar jeg med stor ro. Selvfølgelig er det forskjeller i skolepolitikken mellom de ulike politiske partiene, men disse grunnleggende forskjellene drukner i spissformuleringene og katastrofebeskrivelsene. Etter min mening er det heldigvis i stor grad enighet om hovedlinjene i norsk skolepolitikk. Det blir ingen rasering av norsk skole, samme hvem som kommer inn i regjeringskontorene i høst.

Russeeffekter

Forberedelsene til neste vårs russetid har startet. Leverandører av russeutstyr tilbyr dresser, luer, capser, fløyter, russekort, gensere, T-skjorter med mer. Så skal navn strykes på, og i tillegg tilbys det et utall av strykesett med figurer og tekster som kan strykes på russeklærne.  Her ligger det mye penger for de som kommer seg inn på markedet.  Det har firmaet Russedress AS klart.

Gjennomgående i strykesettene fra dette firmaet er motiver som forherliger alkoholbruk og motiver som er sterkt sex-fikserte. Motivene er til dels kvinnediskriminerende. Til sammen utgjør dette en kombinasjon som også gjennom uniformeringen inviterer til og legitimerer handlinger som ingen er tjent med, den enkelte russ aller minst.

Skoleledelsen ved Brønnøysund vg skole er klar i sitt syn: Dette synes vi svært lite om, og det har vi også kommunisert til elevene. Vi berømmer desssuten utdanningsminister Kristin Halvorsen for at hun så tydelig har tatt avstand fra markedsføringen av denne type russeutstyr.

Men hvorvidt slike motiver skal få prege en russedress er til sjuende og sist et verdivalg som den enkelte gjør.

Stortingsrepresentant på besøk

I dag hadde skolen besøk av stortingsrepresentant Anna Ljunggren fra Arbeiderpartiet i Nordland. I sin tid var hun med sine 21 år den yngste kvinnelige stortingsrepresentanten noen sinne. Under besøket hos oss var vi innom flere sentrale skolespørsmål: offentliggjøring av karakterer, frafallsproblematikk, hva som bør gi studiekompetanse, byråkratiseringen av skolen, begrensningene med en 7-timers skoledag, mulighetene med samlokalisering av ulike opplæringsaktører, mulige konsekvenser av fritt skolevalg i grenseområder mot andre fylker, betydning av elevdemokrati med mer.  Anna Ljunggren fikk også en omvisning i det nye skolebygget, og var tydelig tilfreds med det hun så.

Selv om nok besøket er et ledd i valgkampen, er vi svært glade for å få besøk av sentrale politikere. I dette tilfellet møtte vi en politiker som selv hadde ønsket å møte oss, og som var ærlig opptatt av skolepolitikk. Det setter vi pris på, og vi ønsker samtidig også andre politikere velkomne, både før og etter valget!

Skolestart

I skrivende stund, mandag 19. august kl. 07.15 er det stille på Brønnøysund videregående skole. Men om noen få timer vil over et halvt tusen mennesker være i sving på skolen. Over 200 nye elever sammen med alle de ”gamle” elevene utgjøre 430 personer, og disse vil sammen med over 100 ansatte komme til å fylle klasserom og kontorer og andre arealer på skolen.

Dette er et betydelig antall mennesker, og vi har et felles mål: Våre elever skal i størst mulig grad utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger, til beste for den enkelte og samfunnet. Det er en særdeles viktig oppgave, som krever fokus og innsats fra alle som til daglig har sin arbeidsplass på skolen.

Rektors refleksjoner - etter et halvt år

Denne bloggen har eksistert i ca. et halvt år, og antall besøkende har nå passert ett tusen. Dette betrakter jeg som et høyt tall, og forteller meg at saker som angår videregående opplæring, både de generelle og de som vedrører Brønnøysund videregående skole spesielt, har stor interesse blant publikum. Dette er et godt og nødvendig grunnlag for å videreutvikle Brønnøysund videregående skole til elevenes, ansattes og samfunnets beste.

Inntaket for kommende skoleår

Første gangs inntak for neste skoleår er nå foretatt. Vi ser en tydelig økt interesse for studiespesialisering, her er det ca. 15 rettssøkere som ikke får plass ved BVS. Til medier og kommunikasjon har det tidligere vært svært stor oversøking, men for første gang er det nå ikke nok primærsøkere med rett til å fylle en hel VG1-klasse. Søkningen til helse- og oppvekstfag og allmennfaglig påbygning har også gått tydelig ned.  Alt dette er i samsvar med både fylkeskommunale og nasjonale tendenser. 

Samlet sett er oppfyllingen på Brønnøysund videregående skole nok en gang svært høy. Dette er selvsagt bra, men medaljens bakside er at en rekke elever får ikke det tilbudet de ønsker. Alternativet for de er å reise bort eller å ta et annet utdanningsløp enn planlagt. 

Fylkespolitikerne står ansvarlige for det videregående skoletilbudet vi har i Brønnøysund og andre steder i Nordland. De må gjøre noen valg, som ikke alltid er helt enkle. Det er vanskelig å måle distriktspolitikk, Nordlandssamfunnets behov for framtidig arbeidskraft, elevenes ønsker og fylkeskommunens økonomi opp mot hverandre.   Siden bestemmelsene så direkte berører enkeltmenneskers ønsker og behov, blir det dermed også en etisk dimensjon over denne problematikken.