Rektors refleksjoner - etter et halvt år

Denne bloggen har eksistert i ca. et halvt år, og antall besøkende har nå passert ett tusen. Dette betrakter jeg som et høyt tall, og forteller meg at saker som angår videregående opplæring, både de generelle og de som vedrører Brønnøysund videregående skole spesielt, har stor interesse blant publikum. Dette er et godt og nødvendig grunnlag for å videreutvikle Brønnøysund videregående skole til elevenes, ansattes og samfunnets beste.

Inntaket for kommende skoleår

Første gangs inntak for neste skoleår er nå foretatt. Vi ser en tydelig økt interesse for studiespesialisering, her er det ca. 15 rettssøkere som ikke får plass ved BVS. Til medier og kommunikasjon har det tidligere vært svært stor oversøking, men for første gang er det nå ikke nok primærsøkere med rett til å fylle en hel VG1-klasse. Søkningen til helse- og oppvekstfag og allmennfaglig påbygning har også gått tydelig ned.  Alt dette er i samsvar med både fylkeskommunale og nasjonale tendenser. 

Samlet sett er oppfyllingen på Brønnøysund videregående skole nok en gang svært høy. Dette er selvsagt bra, men medaljens bakside er at en rekke elever får ikke det tilbudet de ønsker. Alternativet for de er å reise bort eller å ta et annet utdanningsløp enn planlagt. 

Fylkespolitikerne står ansvarlige for det videregående skoletilbudet vi har i Brønnøysund og andre steder i Nordland. De må gjøre noen valg, som ikke alltid er helt enkle. Det er vanskelig å måle distriktspolitikk, Nordlandssamfunnets behov for framtidig arbeidskraft, elevenes ønsker og fylkeskommunens økonomi opp mot hverandre.   Siden bestemmelsene så direkte berører enkeltmenneskers ønsker og behov, blir det dermed også en etisk dimensjon over denne problematikken.

Skolen sover ikke selv om det er sommer

Sommeren er kommet, lærere og elever har etter hvert kommet inn i en velfortjent feriemodus, der nye krefter skal samles for neste skoleår.

Men skolen lever i beste velgående. Klagesaker på eksamen og standpunkt behandles, det er nye ting å ta stilling til i forbindelse med byggeprosjektet og vedlikeholdsarbeider utføres. IKT-avdelingen og bibliotek og kontor forbereder neste skoleår, timeplaner legges og planleggingsdager forberedes. Flytting inn i nybygget til høsten forberedes, høringer skal svares på, vi skal forberede mottak av nye elever, det er møter med de tillitsvalgte, og ansatte har søkt om permisjon og utlysninger skal ut. For neste skoleår er vi ennå på jakt etter sju nye medarbeidere.

Sommeren er faktisk en travel tid på skolen!

Min tale til avgangselevene på VG3 torsdag 20.06.13

Kjære alle sammen!

 I dag skal jeg holde to taler til dere. En her på LHL og en nede i byen på Torghattfestivalen etterpå.  Nå har jeg lyst til å reflektere over hvorfor vi er her, og hva som er hensikten med skolegangen.

Ja, hvorfor er vi egentlig her på LHL i dag? Hva er dette slags arrangement, med fullt av bunadskledde jenter og oppdressede gutter med slips?  Feirer lærerne dere? Feirer dere at dere er ferdig? Eller er det først og fremst et samvær? Alle tre delene er nok riktige i større eller mindre grad, men for meg er tilstelningen først og fremst et samvær - det å være sammen både elever, lærere og andre.

Men har vi ikke hatt nok samvær i årene som har gått? 190 dager i året i tre år, skulle ikke det holde? Det er vanlig å markere overganger. F.eks. konfirmasjon, bryllup, og når en slutter på en arbeidsplass. Det som er spesielt her, og som gjør dette arrangementet ekstra verdifullt, er at denne markeringen avslutter en skolegang. Dere er ferdige, ikke bare med tre år på videregående skole, men med 13 års obligatorisk skole, og våre lærere er ferdige med 1-3 års arbeid med dere.  Det er et svært og ufattelig viktig arbeid som dere sammen med lærerne har lagt ned. Lærerne skal legge til rette for at dere kan tilegne dere kunnskap og ferdigheter, og skolen skal formidle holdninger og verdier.  Oppdraget fra det norske samfunnet til skolen, der lærerne står i første rekke, er nedfelt i opplæringslovens § 1-1: formålsparagrafen. Denne sammen med læreplaner og forskrifter er ikke bare et styrende dokument for lærere, rektor og alle andre ansatte i skolen, men også et styrende dokument for dere som elever. Bl.a. sier formålsparagrafen at:

Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi dere historisk og kulturell innsikt og forankring.  Dere skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva deres og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Dette er ikke småtteri!! Eksemplene viser med tydelighet at skole er en av de viktigste arbeidsplasser i hele vårt samfunn.

En god måloppnåelse avhenger fullt ut av engasjement og deltakelse både fra elever og lærer. Ut ifra det som er sagt her i dag, har dere til sammen lykkes svært godt med sammen å skape gode forhold for læring og sosial dannelse og vekst. Selv om det nok har vært en dag av hvert, og ikke alle dager har vært like gode, er det mitt håp for dere alle at dere sitter igjen med dette positive hovedinntrykket. Dermed er dere godt rustet til å møte de utfordringer, både faglige og personlige som garantert vil møte alle dere i en eller annen form i framtiden.

På vegne av Nordland Fylkeskommune, Brønnøysund vg skole og meg selv vil jeg avslutningsvis få takke dere alle sammen, både elever og lærere for den innsikt, faglige kunnskaper, kulturelle og mellommenneskelige forståelse dere enkeltvis og sammen med de andre har bidratt til å utvikle, til stolthet og glede for oss alle sammen, både nå og i de kommende år!

Takk for meg!

Vårt oppdrag

Brønnøysund videregående skole er en arbeidsplass der oppdraget og forventningene nærmest er uendelig store. Til sammen skal elever og lærere, sammen med ledelse og andre ansatte, bidra til at formålet med opplæringen oppfylles. Og når jeg tenker over hva dette egentlig innebærer, så skjønner jeg at vi som arbeider her har en av de viktigste og mest betydningsfulle arbeidsplasser en kan tenke seg på Sør-Helgeland. Dette gjør meg skikkelig ydmyk i forhold til den jobben jeg og mine medarbeidere sammen med vår elever har å gjøre. Her er formålsparagrafen for opplæringsvirksomheten vår:

       Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
       Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
       Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
       Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
       Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
       Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
       Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Stemmerettsjubileet

Ved Brønnøysund videregående skole startet den offisielle markeringen for stemmerettsjubileet 19. april. Da deltok ca. 400 17-19 åringer sammen med skolens ansatte på et flott arrangement på samfunnshuset med internasjonal underholdning, med taler fra elever og lærere og utdeling av bøker.

I dag, på selve den offisielle markeringsdagen 11. juni, fikk alle våre ansatte servert marsipankake, samt noen ord om jubileet. Hele stasen ble påspandert av fylkesrådet i Nordland. Flott! Som offentlig skole er det helt naturlig at stemmerettsjubileet står sentralt i bevisstheten til både hos elever og ansatte.

Hvordan står det da til med kvinners representasjon i elevenes egne valgte grupper? Elevrådslederne de siste årene har i hovedsak vært jenter, og det samme har lederne for Operasjon dagsverk og Internasjonal uke vært. Mens presidenten for rødrussen nesten uten unntak har vært en gutt. Mitt spørsmål til elevene blir da: Hvorfor er det slik?

Hijab i skolen

Vi tenker oss 17 år gamle Rana fra Afghanistan som hver dag kommer på Brønnøysund videregående skole ikledd hijab. Hva er dette et uttrykk for, er det en tilkjennegiving av identitet med den muslimske tro, er det en sympatierklæring til militante islamister, eller er det et uttrykk for en nedarvet tradisjon?

Hvor går grensene for vår akseptering? Når vi skal være en religionsfri skole, bør ikke da hijaben forbys? Er det ikke også slik at mange kvinnelige muslimske jenter tvinges til å bruke hijab, og at hodeplagget dermed er et symbol på kvinneundertrykking? Er det dessuten rimelig at Per må ta av seg capsen i skoletimen og Kari må ta av seg lua, mens Rana får beholde hijaben på? 

Fylkesmannen i Oslo sier om saken at et for­bud mot bruk av hijab vil inn­e­bære et inn­grep i ele­ve­nes rett til reli­gions­ut­øvelse, og vil berøre grunn­leg­gende sider ved ele­ve­nes over­be­vis­ning og iden­ti­tet. Kunnskapsminister Kristin slår også fast at forbud er ulovlig med bakgrunn i den Europeiske menneskerettighetskommisjons artikkel 9 der det vernes om retten til å ha en religion.

Men hvordan vi møter våre medmennesker med hijab er ikke bare et juridisk spørsmål, det forteller også noe om hva som er utgangspunktet for vårt menneskesyn.  Min mening er at hijaben primært må betraktes som et utrykk for en religiøs overbevisning eller en nedarvet tradisjon som de fleste jenter med hijab er stolte av å bære. Dette skal vi respektere. I en tid da religiøs fundamentalisme er årsak til mange av de kriger og trusler vi står ovenfor, bidrar også et aksepterende samkvem med hverandre på tvers av religioner til å øke toleransen for hverandre. Dette er jeg overbevist om virker fredsskapende.

Ved Brønnøysund videregående skole skal både kvinnelige ansatte og elever som ønsker det, være velkomne til å gå i det flotte hodeplagget hijab. Dette skal være et uttrykk for vår toleranse og inkludering, og en respekt for den enkeltes identitet, overbevisning og eget valg.