Hijab i skolen

Vi tenker oss 17 år gamle Rana fra Afghanistan som hver dag kommer på Brønnøysund videregående skole ikledd hijab. Hva er dette et uttrykk for, er det en tilkjennegiving av identitet med den muslimske tro, er det en sympatierklæring til militante islamister, eller er det et uttrykk for en nedarvet tradisjon?

Hvor går grensene for vår akseptering? Når vi skal være en religionsfri skole, bør ikke da hijaben forbys? Er det ikke også slik at mange kvinnelige muslimske jenter tvinges til å bruke hijab, og at hodeplagget dermed er et symbol på kvinneundertrykking? Er det dessuten rimelig at Per må ta av seg capsen i skoletimen og Kari må ta av seg lua, mens Rana får beholde hijaben på? 

Fylkesmannen i Oslo sier om saken at et for­bud mot bruk av hijab vil inn­e­bære et inn­grep i ele­ve­nes rett til reli­gions­ut­øvelse, og vil berøre grunn­leg­gende sider ved ele­ve­nes over­be­vis­ning og iden­ti­tet. Kunnskapsminister Kristin slår også fast at forbud er ulovlig med bakgrunn i den Europeiske menneskerettighetskommisjons artikkel 9 der det vernes om retten til å ha en religion.

Men hvordan vi møter våre medmennesker med hijab er ikke bare et juridisk spørsmål, det forteller også noe om hva som er utgangspunktet for vårt menneskesyn.  Min mening er at hijaben primært må betraktes som et utrykk for en religiøs overbevisning eller en nedarvet tradisjon som de fleste jenter med hijab er stolte av å bære. Dette skal vi respektere. I en tid da religiøs fundamentalisme er årsak til mange av de kriger og trusler vi står ovenfor, bidrar også et aksepterende samkvem med hverandre på tvers av religioner til å øke toleransen for hverandre. Dette er jeg overbevist om virker fredsskapende.

Ved Brønnøysund videregående skole skal både kvinnelige ansatte og elever som ønsker det, være velkomne til å gå i det flotte hodeplagget hijab. Dette skal være et uttrykk for vår toleranse og inkludering, og en respekt for den enkeltes identitet, overbevisning og eget valg.

Russefeiringen

Spesielt fra idretten vet vi at den som klarer å holde fokus på oppgaven, presterer. Dette gjelder spesielt i forkant av store konkurranser. Både Magnus Karlsen, Petter Northug og Cecilia Brækhus vet dette utmerket godt, og klarer  også å holde fokuset. Resultatene har heller ikke uteblitt. På skolen vet vi likeledes at de som klarer å arbeide systematisk og holde fokus på de øyeblikkene de det skal presteres faglig, får betalt for dette i form av gode karakterer.

Nå står vi foran årets russefeiring for avgangselevene. Russeklær, ablegøyer, festing og nattvake følger med denne. Da mistes lett fokus på skolegangen. Og det i den viktigste perioden i hele utdanningsløpet! Standpunkt- og eksamenskarakterer bestemmes i stor grad av hvordan den enkelte har klart å holde fokus på oppgavene.  De fleste klarer dette og presterer bra, men vi ser også dessverre hvert år at taket glipper for en enkelte slik at de kommer ut med et dårligere vitnemål enn de ellers ville ha gjort. Et vitnemål utgjør den enkeltes konkurransekraft for å komme inn på studier på høyskoler og universitet, og bare en enkelt nedsatt karakter kan faktisk gi som resultat at en ikke kommer inn på det studiet en ønsker.

Dette er et valg den enkelte må gjøre: er det russefeiringen eller karakterene som skal prioriteres i den kommende måneden?

Friere skolevalg

Det nye fylkesrådet har signalisert at inntaksgrensene skal mykes opp. Det skal bli enklere å søke videregående skole andre steder i fylket, og ungdommer sør i fylket skal få anledning til å søke skoler i Nord-Trøndelag. I dag gjelder dette elever på Kjella skole i Bindal, men det kan lett bli utvidet til å omfatte flere skoler i grensekommunen.

Dette lager utfordringer for oss. Noen av tilbudene våre er marginale, dvs. at dersom vi mister bare en elev eller to, kan det føre til at tilbudet legges ned. Det er verken vi eller den enkelte elev eller Sør-Helgeland tjent med.  

Denne utfordringen må vi ta på alvor. Vi må vise at vi gir et skoletilbud med høy kvalitet, næringslivet må være villige til å ta imot flere lærlinger, og Brønnøy som vertskommune må ta sitt ansvar for å lage et attraktivt miljø for ungdom. Den enkelte ungdoms primære ønske må være å ta videregående utdanning i Brønnøysund!

Timetelling

I læreplanene for de ulike fagene står det oppført et timetall. Dette er å betrakte som et lovfestet minimums timetall som elevene skal ha. Men kravet lager utfordringer for skolene. En juleavslutning, en orientering fra helsesøster eller rådgiver, en kulturell forestilling, en time for lån av lærebøker for skoleåret, en innføring i bruk av nødvendige dataprogrammet med mer fører til at fagene mister timer. Av og til når lærere er borte klarer vi heller ikke å sette inn vikarer.  Det vil altså uansett gå bort noen timer.

Dersom vi hadde utvidet antall skoledager (eks. redusert på vinterferien), eller dersom skoledagen hadde hatt flere timer hadde vi hatt muligheter til å ta hånd om dette på en bedre måte, selv om det med 26 klasser og 460 elever ville gått med betydelige ressurser til å holde styr på alle skolens ulike kombinasjoner av lærere, klasser og fag.

Hva gjør vi så? I skolens elektroniske system iSkole skal lærerne i tillegg til å føre karakterer, fravær m.m. også angi om timer er avholdt eller ikke. Med bakgrunn i dette skal skolens ledelse følge med om enkelte fag har mistet spesielt mange timer. I så fall skal elevene få flere timer i dette faget, men det blir da gjerne på bekostning av andre fag.

Skolen skal gi elevene mer enn faglig opplæring, det bekreftes av et raskt blikk på opplæringslovens § 1 eller den generelle del av læreplanen. Men slik situasjonen er i dag, er det uunngåelig at f.eks. et undervisningsopplegg om mobbing går på bekostning av det lovfestede undervisningstimetallet i fagene.  Dersom læreplanens krav hadde vært endret slik at et eks. 2 % av timetallet kunne vært omdisponert til ikke rent faglige aktiviteter, så kunne vi med langt bedre samvittighet ha latt elevene overvære et kulturelt arrangement eller hatt en avslutning i klassen.  Men et slikt grep er det politikere og myndigheter som må gjøre.

Positive nyheter for fagopplæringen

Sør-Helgeland opplæringskontor flytter nå til skoletunet. Dette forventes å gi svært positive effekter. For det første får vi en samlokalisering med skolens rådgivertjeneste, OT-kordinator og studieverksted. For det andre kommer elevene tett innpå opplæringskontoret, og for det tredje vil skolens yrkesfaglærere og opplæringskontoret langt lettere kunne dra gjensidig nytte av den fagkompetansen de innehar.

Det er derfor all grunn til å regne med at virkningen blir flere lærlinger ut i arbeidslivet, med større grad av gjennomføring og lavere frafall.

Hvordan læring skjer best

Da bestemor og bestefar gikk på skolen, var den strengt lærerstyrte undervisningen den udiskutabelt beste form for undervisning. Lekser med pugg av gloser og detaljert memorering av europeiske hovedsteder og historiske hendelser var selvsagte ledd i opplæringen.

I løpet av den tiden mamma og pappa gikk på skolen, ble tonen en annen. Eleven skaper kunnskapen sin selv, lærer er hovedsakelig en veileder i elevens læringsprosess, og det viktigste er ikke nødvendigvis hva man lærer, men at man lærer seg å lære, og at man lærer seg å løse problemer sammen med andre.  I dette inngår at man selv har muligheten til å velge sitt lærestoff og sine valg av arbeidsmetoder, og å være i stand til å kommunisere og begrunne disse. (I denne perioden forsvant Ibsen og Hamsun som obligatorisk lærestoff, også i den videregående skolen)

Jeg tror ikke noen kan komme med en fasit som fastslår hvordan læring best skjer. Av denne grunn er det vel faget pedagogikk som fyller mest hyllemeter på bibliotek og bokhandler på universitet og høgskoler. De aksepterte løsninger har sin tid, slik at etter en periode har pendelen en tendens til å svinge tilbake.  Jeg er derfor ikke forundret over at jeg det siste halvåret har registrert at det har kommet flere undersøkelser som viser at den lærerstyrte undervisningen der alle elever tilegner seg det samme lærestoffet samtidig, er den metoden som gir de beste læringsresultater. Dette er også en undervisningsmetode som mest bidrar til sosial utjevning, og som svært mange elever føler seg tilfreds med.

Det ble reflekterte og dugelige folk av både bestemor og bestefar også, med høy moral og samfunnsbevissthet. Bl.a. derfor er jeg ikke betenkt om den pedagogiske pendelen svinger litt tilbake i retning av den skolen de gikk i.