Krav om faglig utdanning gir økt kvalitet i skolen!

De nye kompetansekravene til lærere innebærer at det nå er krav om utdanning på minst ett år i norsk, engelsk og matematikk for å kunne undervise i disse fagene i grunnskolen. Det er en overgangsperiode på 10 år for skolene for å få dette på plass.


Dette forslaget (som nå er vedtatt) har vært vanskelig å svelge for lærerorganisasjonene, og de har brukt retoriske uttrykk  som "avskilting av lærere" om forslaget.


Det finnes mange svært dyktige lærere som ikke fyller de nye kompetansekravene. Men generelt vil en sterk faglig bakgrunn gjøre lærerne enda bedre. Det nye kravet vil derfor etter min mening gi bedre kvalitet i skolen.


Lærere har vilkår for videreutdanning som er enestående,  så det er ikke urimelige belastninger som blir lagt på lærerne her. Dersom min arbeidsgiver ville styrke min kompetanse innenfor et sentralt område og ga meg svært gunstige vilkår for å ordne dette, så ville jeg ha jublet!

For å undervise i videregående skole, så kreves det ett års utdanning i det aktuelle faget i tillegg til godkjent lærerutdanning. (Yrkesfaglærere med fagutdanning kan bli kvalifisert ved å oppfylle andre krav.) Ved Brønnøysund videregående skole har vi en rekke år vært nøye på at disse kravene er oppfylt, så de innskjerpede reglene vil ikke lage noen som helst nye utfordringer for oss.

Skole i skuddlinjen

I februarnummeret av Aftenposten innsikt er det en reportasje fra skole nummer 58 i Donetsk i Øst-Ukraina. Byen er kontrollert av prorussiske opprørere, og ligger tett inntil det området som ukrainske regjeringsstyrker har kontroll over. Skolens plassering medfører en konstant fare for at den blir bombardert. I løpet av det siste året har det skjedd fem ganger. Den dagen reportasjen ble laget, var skolen stengt etter at skolen ble truffet av ukrainske raketter. Lærerne var opptatt med å rydde opp i glasskår og ta vare på ødelagte bygningsmaterialer, heldigvis ble ingen drept eller skadet i angrepet.

Rektor vurderer hele tiden situasjonen, og noen ganger velger hun å sende elevene heim. Dette skjer gjerne etter klokken tolv, for erfaringsmessig er det mest bombardement om ettermiddagen.

Denne historien bekrefter at skole og utdanning sees på som særdeles viktig i et samfunn, og at det skal mye til for at skoler stenger. Den bekrefter også oppfatningen av at skoleledere og lærere er genuint opptatt av at elevene skal få sin opplæring, og at de stiller opp på dette selv om forholdene er farefulle.

 Skole nr. 58

Den internasjonale morsmålsdagen

 

I går (21.02) var det den internasjonale morsmålsdagen. Den ble markert ved at elever fra ulike land stolt skrev hilsener på sitt eget språk på plakater som ble hengt opp på veggen inn til biblioteket. Her er mer enn 15 språk representert! Det gjør oss alle stolte, og alle elevene  er flotte representanter for Brønnøysund videregående skole! (Totalt har vi ca 40 minoritetsspråklige elever hos oss. Det utgjør sånn grovt regnet 10 % av elevmassen vår.)

 

På wikipedia leser vi at denne dagen er erklært av UNESCO i 1999 for å fremme språklig mangfold og flerspråklighet, samt øke forståelse, toløeranse og dialog mellom språklige og kultrurelle tradisjoner (wikipedia).

6700 språk snakkes verden over. Halvparten av disse språkene står i fare for å forsvinne. I Norge er alle samiske språk truet. 

Den internasjonale morsmålsdagen er det derfor absolutt verdt å markere!
 

Så ruller hjulene igjen

Nå er det to uker siden skolen startet: Sommerfuglene har forlatt magene hos elever og ansatte, datamaskiner og lærebøker er utlevert, en særdeles vellykket aktivitetsdag er over, det har vært valgarrangement og undervisningen har kommet godt i gang.

Det kjennes godt. Skole er faglig aktivitet og trivsel i samspill. Nå er vi i siget!

Toppmøte

Torsdag og fredag i forrige uke arrangerte NHO Nordland og Brønnøy næringsforum møte om fagopplæring og lærlingerekruttering ved Brønnøysund videregående skole. I tillegg til næringslivets fremste representanter i Nordland og Brønnøy deltok også fylkesråd for utdanning, fylkestingspolitikere, fylkesutdanningssjefen med sin sentrale ledergruppe og rektorene ved de videregående skolene i Nordland. I tillegg var representanter for opplæringskontorene, lokale skolefolk og andre interesserte til stede på møtet.

Med sin sammensetning var dette møtet enestående i sitt slag. I tillegg til en rekke interessante innspill så vi en felles forståelse og vilje til en felles innsats for å løse utfordringen med å skaffe flere lærlinger og læreplasser.  Dette lover godt for framtiden!

Se forøvrig oppslag i Helgelendingen og Brønnøysunds avis: 

http://www.helg.no/nho-nordland/larlinger/nyheter/jeg-heter-trond-horn-og-er-48-ar-jeg-vet-fremdeles-ikke-hva-jeg-skal-bli-nar-jeg-blir-stor/s/5-24-44832

http://www.banett.no/nyheter/Br_nn_y/article11161864.ece

Celebert besøk

Denne uken er det rektormøte i Brønnøysund. Totalt 18 rektorer fra de videregående skoler i Nordland sammen med ledelsen på Utdanningsavdelingen i fylkeskommunen samles nå på fylkets sørligste videregående skole i to dager. Den nye fylkesråden for utdanning, Grete Bang, deltar også.

Hovedsakene denne gang er prosess for regional samordning av skoletilbud, samt evaluering av kvalitetssystemet vårt. Dessuten skal vi delta på konferanse om fagopplæring arrangert av NHO Nordland og Brønnøy næringsforum, et arrangementet som også foregår ved BVS.

For meg blir dette litt spesielt. Jeg synes også det er en begivenhet at skolen med elever og medarbeidere får dette besøket, og jeg gleder meg stort både til å vise fram skolen og de kvaliteter den har til mine rektorkolleger i Nordland.

Dronepilot

I en tid da den teknologiske utvikling skjer raskere enn noen gang før, vil det hele tiden oppstå nye yrker. Vi ser et godt eksempel på dette i Helgelendingen forleden dag. Her søker nemlig Hålogaland Kraft etter en dronepilot. For ti år siden var dette ennå et ord som ingen hadde kommet på, og slett ikke noe som ungdom, foreldre og skolerådgivere kunne se for seg som en aktuelt yrke.

Om ti år fram i tid har det garantert dukket opp en rekke nye yrker som vi i dag ikke kan beskrive innholdet i. Og da blir det gode spørsmålet: Hvilke kompetanser skal det norske skoleverket utvikle hos de elevene som vi har nå, slik at de er best mulig forberedt på å kunne gå inn i de nye yrker som vil komme?