Godt nytt år!

Tradisjonen tro har vi ved årsskiftet hørt kongens og statsministerens nyttårstaler til det norske folk. Innholdet i de to talene hadde én klar fellesnevner: mange av de utfordringene vi står ovenfor, krever at vi som enkeltpersoner bryr oss – ikke bare om saker, men om enkeltmennesker.

                                                                

Begge dro fram den utfordringen vi alle har med tanke på å forebygge mobbing og å ta vare på miljøet. Kongen dro i talen fram at vi må verne om ytringsfriheten og at han snakket om medfølelse og kraften som ligger i at vi av at vi snakker til hverandre med gode ord.

Og statsministeren uttrykker det slik: Mange små handlinger kan gjøre Norge og verden til et bedre sted. – Vi har alle muligheten til å gjøre en forskjell. Du kan, med din vilje og kraft, gjøre en forskjell neste år – for naboen, kollegaen, for lokalsamfunnet eller internasjonalt.

Statsministeren er landets fremste politiker, hun skal stå til ansvar overfor både politiske samarbeidspartnere og motstandere, og hun skal balansere sine ord mellom det som er oppnådd og det som ennå er uløst, og hun skal ordlegge seg på en slik måte at det gir tiltro til at hun og samarbeidspartnere er troverdige i forhold til å identifisere utfordringer og å beskrive og gjennomføreløsningene på disse. Vel vitende om at politiske kommentatorer i etterkant vil tolke både det hun sa og det som hun ikke sa noe om.

Disse begrensninger har ikke kongen. Han henvender seg direkte til hver enkelt av oss, og kan derfor tydeligere gi uttrykk for de verdier vi bør bygge vårt fellesskap på, samt betydningen av vår bevissthet rundt dette. Og som han selv sier: Det er en stor styrke å kunne samles som ett folk med noen felles verdier som fundament.

Det er ikke vanskelig å si seg enig i det som både konge og statsminister formidler. Og med denne betraktningen ønsker jeg alle sammen en godt nytt år!

.

God jul!

Julens budskap om fred og nestekjærlighet er noe ingen kan være uberørt av. Vi skal ta dette med oss inn i julehøytiden med håp og ønske om hver enkelt av oss kan bidra til at disse verdiene i større grad enn før vil komme til å prege den verden vi lever i.

God jul ønskes alle sammen!

Ved avslutningen for elevene 19.12

Under juleavslutningen for elevene 19.12 fant jeg det naturlig og nødvendig å minne om hvor ufattelig godt vi har det i den lille avkroken av verden der vi bor. Ikke alle steder er det en selvfølge at alle kan gå på skole og at skole og utdanning blir verdsatt:

For 3 år siden ble en hel verden sjokkert, da den 15 år gamle skolejenta Malali Yusafzai ble strekt skadet da skolebussen hun satt i ble angrepet og beskutt av Talibanbevegelsen. Hennes feil var at hun som jente gikk på skole, og i tillegg argumenterte åpent for at jenter burde få gå på skole.

For 9 dager siden fikk hun utdelt Nobels fredspris for sitt arbeid for barn og unges, spesielt jenters rett til utdannelse, og stort sett hele verden gledet seg over det.

For 3 dager siden døde over 140 mennesker, de aller fleste skolebarn i delstaten Peshawar  i Pakistan, under de mest groteske og bestialske omstendigheter en kan tenke seg, som et resultat av et angrep fra Taliban.

Den forbrytelsen disse barna hadde begått, var at de gikk på skole, de ville lære, de hadde et ønske om få seg en utdannelse og arbeid og leve et godt liv. Hendelsen i Pakistan viser at dette ikke lenger er noen selvsagt ting i den verden vi lever i. Vi skal ta dette med oss inn i julen, og reflektere over hvor takknemlige vi alle har grunn til å være, som lever i en del av verden der det ikke er forbundet med livsfare å gå på skolen. Vi skal også tenke over hvordan vi kan engasjere oss i Malalas kamp for utdanning for jenter og barn og unge.

Nå skal vi i fellesskap avrunde høstens skolegang, med et måltid grøt, med kultur og annet som hører en slik avslutning til. Jeg ønsker alle sammen en riktig god jul, og velkommen tilbake på skolen mandag 5. januar. 

Selfiekonkurransen til Helgeland arbeiderblad

Helgeland arbeiderblad starter nå en selfiekonkurranse, der elever i grunnskole og videregående skoler på Helgeland oversender bilder av seg selv i skolemiljøet med noen kommentarer om hva som opptar de i skolehverdagen.

Denne konkurransen har laget en del oppstyr i grunnskolene, med påfølgende mediaoppslag. Elever på Salhus skole og Sømna skole nektes å delta.
Jeg har jeg svart Helgeland Arbeiderblad at våre elever gjerne må delta. Dette etter å ha sett at personvernet i konkurransen er styrket, samt  en vurdering av at en 17-åring er mere moden enn en 10-åring, samt en forvissning om at våre elever kommer til å gi positive beskrivelser av skolen, og å ha sett at det ligger bevisstgjøringselementer i dette i forhold til personvern på digitale medier. 

Ja-svaret innebærer imidlertid ikke at vi skal ha en mere liberal holdning til bruk av mobiltelefoner i timene.

Derfor går skolestarten som normalt – uten streik

Ledelsen i Utdanningsforbundet aksepterte i mai et oppgjør der medlemmene i etterkant sa nei. Det vil garantert skape en solid oppvask i internt i organisasjonen, en oppvask som helt og fullt ville vært unngått dersom forbundets ledelse hadde sagt nei der og da. Forbannede og kampvillige medlemmer ville mer enn gjerne gått på barrikadene med høy motivasjon. Oppgjøret ville da også ha vært i havn nå, og skolestart ville gått som normalt. Nå er det derimot varslet en streik der resultatet er ganske uvisst. Dersom riksmeklingsmannen skal inn i oppgjøret, vil trolig resultatet bli langt dårligere sett med lærerorganisasjonens øyne enn om de hadde avvist tilbudet i utgangspunktet.

Og ikke nok med det: Lærere i de streikende organisasjoner vil trolig ikke få lønnstilleggene gjeldende før streiken er over. Den sympatien som lærerne helt klart har i opinionen nå, vil avta dramatisk dersom streiken blir en realitet ved skolestart, og Utdanningsforbundet som har vært i konflikt ved de to siste oppgjørene, har nok trolig også en slunken streikekasse.

Utdanningsforbundets ledelse ber nok derfor i sin aftenbønn om at det blir en løsning før skolestart.

KS som arbeidsgiver på sin side ser nok tydelig det fatale i at de som arbeidsgiver kommer så på kant med sine lærere – det vil ta tiår å bygge opp en tillit igjen dersom det blir en omfattende konflikt i høst, en tillit de sårt er avhengige av dersom de skal kunne lede utviklingen av norsk skole. KS er nok også tydelig i sin aftenbønn om at det må bli en løsning før skolestart.

Utdanningsministeren som presiserer at han ikke er del av oppgjøret har likevel blitt tydeligere og tydeligere på at partene må finne en løsning., og at hovedansvaret for dette ligger hos KS.  Likevel vil konflikten klebe ved han og hans regjering, og det gjør at han nok på kammerset gir KS svært tydelige signaler om å bidra til en løsning. En avblåst streik vil også gi han et pluss i margen både hos lærerne og i opinionen.

Ingen ønsker en streik der alle blir tapere. Derfor blir det en løsning i de kommende to ukene, og skolene vil starte som normalt over hele landet - og Utdanningsforbundet og KS får slikke sine sår i etterkant.

Tusen takk!

Vi er nå ferdige med noen svært hektiske og begivenhetsrike dager. Men det har vært en  fin og givende tid. Det startet på onsdag med vernissage for kunster Tomas Falstad, torsdag var det offisiell åpning  med inviterte gjester (med fylkesrådsleder Thomas Norvoll i spissen), og på lørdag var det åpen dag for publikum. Superlativene om den nye skolen haglet , og  vi fikk skryt for vårt bidrag til den gode prosessen vi har hatt under gjennomføringen av byggeprosjektet. Blide fjes og gode kommentarer fra både ansatte, elever og besøkende, samt fine presseoppslag både i NRK Nordland, Brønnøysunds avis, Helgeland Arbeiderblad og på fylkets nettside  gjør oss både stolte og ydmyke.

I dag var det kake til alle elever og  ansatte ved skolen! Tusen takk til alle som har bidratt til å skape disse minneverdige dagene :)

http://www.nfk.no/artikkel.aspx?MId1=1747&AId=30771&Back=1

Åpning!

Denne uken skjer det mye på Brønnøysund videregående skole. På torsdag er det offisiell åpning, dagen før arrangeres vernissage for kunstneren, og på lørdag er det åpen dag der alle kan komme og se på den flotte videregående skolen vi har fått. Dette er et bygg som alle har grunn til å være stolte av, både Nordland fylkeskommune, elever og ansatte ved skolen, og hele Sør-Helgeland for øvrig.

Når noen skal motiveres til å flytte til Sør-helgeland, er det i tillegg til flott natur og gode kommunikasjoner også et sterkt argument at vi har en god og moderne videregående skole.