Slik er det nå bare

I forrige uke var jeg på tur til fylkeshovedstaden i to dager på rad. Andre dagen kom jeg så langt som til Stokka flyplass. I skrivende stund sitter jeg på Meyergården i Mo i Rana på Widerøes regning. Min reiserute og tidsbruk ble nok begge ganger  helt annerledes enn det jeg hadde forestilt meg, ja. Jeg skal ikke gå i detalj på dette, bare slå fast at dagens viderverdigheter føyer seg fint inn i rekken av både egne og andres erfaringer med hva det kan innebære å reise i Nordlands ville natur når værgudene setter premissene for ferden.

Kaster vi et blikk på globusen, og samtidig kikker på kalenderen, så skjønner vi rimelig greit at å legge ut på reise i landsdelen i denne førjulstid kan bli en sjanseseilas. Men vi har nå bodd her en tid de fleste av oss, og lært oss både å klamre oss fast og å "stå han av". Kanskje dette bidrar til at vi er både glade i landsdelen og stolte av å bo der vi bor? Gjennom dette har vi også all grunn til å være stolte av at vi  - både i yrke og privatliv - er med på å bygge nordlandssamfunnet  i fellesskap med alle andre som også er bofaste her.

PISA og nasjonale prøver

I dag ble PISA-resultatene fra undersøkelsen i 2012 lagt fram. PISA står for Programme for International Student Assessment («Program for internasjonal elevvurdering») Det er en internasjonal skoleundersøkelse i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), der også land utenfor OECD er med. Om lag 5000 elever på 10. trinn gjennomførte testen i Norge.

Undersøkelsen viser at det er blitt mindre bråk og uro i timene, det er en svak forbedring av leseferdighetene til 15-åringene, men resultatene i matematikk og naturfag er langt under hva vi kan være bekjente av. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier det så sterkt som at vi har et realfagsproblem i Norge.

PISA- undersøkelsen og nasjonale prøver er omdiskutert. Skolens kvalitet bestemmes av mye mer enn de rent faglige resultater, spørsmålene reflekterer ikke det vesentlige innholdet i fagene, emnene det undervises i er forskjellige i de ulike land, osv.  Det påpekes videre fra ulike hold i Norge at norske skoler trimmer elevene spesielt for nasjonale og internasjonale prøver på bekostning av annet faginnhold, at svake elever lures unna testene, og at skoleeiere, skoleledere og lærere får et ensidig fokus på hvilken plassering de havner på i rangeringslistene.

Jeg tror ikke dette er utbredt fenomen i norsk skole. Det er å undervurdere eller mistenkeliggjøre norske skolefolk, som jeg mener jamt over er svært profesjonelle. Og dersom dette virkelig var tilfelle, hvorfor scorer da ikke norske elever høyere på testene? PISA-undersøkelsen og de nasjonale prøvene dekker på langt nær alt som er vesentlig, verken i skolen samlet eller i de ulike fagene. Men de sier «noe om noe». Og dette «noe» må vi gjøre noe med!

Selv mener jeg internasjonale undersøkelser med testing av faglig nivå er svært verdifulle for norsk skole. De har gitt oss en videreutvikling av Kunnskapsløftet, det har styrket lærerutdanningen betraktelig, det har gitt skjerpede fagkrav for norske lærere, det har mint oss på at vi må ivareta de sterke elvene bedre.  Videre har det minimalisert gruppen som argumenterer for leksefri skole, det har fått gruppen som hevder at å «lære å lære» er viktigere enn å kunne fag til omtrent å forsvinne, det har fått forkjemperne for avskaffelse av eksamen  til å forstumme, det har gitt større fokus på at seriøst arbeid er det som gir resultater, vi har fått et løft for forståelsen av lærernes betydning i opplæringen, det har ført til - og kommer i betydelig sterkere grad - til å gi forbedrede muligheter for lærerne til å etterutdanne seg. Det har blitt viktigere at elevene må få det undervisningstallet i fagene som de har krav på, det har ført til bedre arbeidsro i timene, det har økt forståelsen for god underveisvurdering, det har gitt oss et større fokus både på klasseledelse og kvalitetsutvikling, og det har initiert en rekke utviklingsprosjekter i den norske skolen. Det har videre gitt større interesse for å forske på læring og å finne ut hva som virker, og det er langt større vilje til lære av andre lands positive erfaringer (hvorfor gjør finske elever det så bra?).

Jeg er ganske sikker på at alt dette i betydelig mindre grad ville ha vært tilfelle dersom PISA-undersøkelsene ikke hadde eksistert.

Facebook

På en skole med 25 klasser og 400 elever kan det mange ganger være en utfordring å sende ut beskjeder som når alle elever kjapt.  Et klart råd fra elevene selv har vært at skolen må opprette en egen facebookside. Selv om ikke alle elever er inne her, er dette likevel den klart sikreste måte å nå mange elever på i løpet av kort tid. Dette har vi tatt konsekvensen av og skolen har nå opprettet sin egen facebookside. En aktiv bruk av denne i tillegg til beskjeder sendt med lærere, bruk av iSkole (det obligatoriske systemet for føring av fravær, karakterer med mer, som alle elever skal holde følge med på) og bruk av informasjonsskjermer sentralt plassert i skolebygningen, gjør at informasjonsspredning ut til elevene nå går mye lettere enn tidligere.

 

Siden ble - ikke overraskende - umiddelbart en suksess. I tillegg til å formidle konkrete beskjeder og å gi informasjon om aktuelle ting gir den også et  innblikk i det daglige livet på skolen. Således er den av interesse for langt flere enn elever og ansatte ved skolen.

PS: Det finnes flere facebooksider som heter Brønnøysund videregående skole. Let etter den som betegner seg som Skolens offisielle side

Nye VG2 tilbud ved BVS?

I dag har jeg deltatt på regionrådets møte på Terråk og bl.a. diskutert de utdanningstilbudene Brønnøysund videregående skole har. Dette med tanke på at fylkestinget i sitt møte i desember kommer til å vedta endringer i strukturen i Nordland. 

Vi har i flere år nå bedt om å få utvidet vårt tilbud på VG2. Ett av disse ønskede nye tilbud er VG2 Akvakultur. Her mener vi at vi har gjort et svært grundig forarbeide, gjennom et tett samarbeid og en god dialog med næringen, med opplæringskontoret og med regionrådet. Næringen har et sterkt behov for arbeidstakere, og intensjonsavtaler med Marine Harvest og Nova Sea er skrevet.

Vi har i samarbeid med Vest-Lofoten videregående skole lagt opp til et felles opplegg basert på nettundervisning, utplassering i næringens egne anlegg og Norsk Havbrukssenter, samt en del undervisning på skolen. Denne modellen kan lett utvikles til å bli gjeldende for hele Nordland, noe som passer ypperlig for den desentraliserte strukturen innen oppdrettsnæringen i fylket.

I denne saken føler vi virkelig at vi har gjort det forarbeide som det kan forventes av oss. Så vi har faktisk store forventninger til hva fylkestinget vedtar i begynnelsen av desember.

Hei Hilde!

I skrivende stund er orkanen Hilde på vei innover oss på sitt sterkeste. Kommunikasjonsmidler i lufta og på sjøen står stille, og folk på Sør-Helgeland oppfordres til å holde seg inne. På torsdag skjønte vi hva vi hadde i vente, og elever fra Bindal og Vega som ønsket det fikk da lov til å reise heim.

Vi bor i et værhardt distrikt, og da må vi prøve å legge til rette for at våre elever ikke blir skadelidende av den grunn. Dette gjør vi da ved å la elever få reise tidligere heim i slike tilfeller, uten at det skal føres tellende fravær.   

Ja til undervisningsevaluering

 Undervisningsevaluering går ut på at elevene gir tilbakemelding til skolen og lærerne om hvordan de opplever undervisningen. Målet er å få lærere og elever til i fellesskap å reflektere over hva som skaper god læring.

I det felles forslaget som Utdanningsdirektoratet, KS, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet stiller seg bak, er det spørsmål om arbeidsro i klassen, om elevene er tilfreds med tilbakemeldinger fra lærer, om lærer er inspirerende og engasjerende, om undervisningen oppleves som faglig motiverende. Det er også spørsmål om elevenes egen innsats.

Dette har jeg tro på. Alle har behov for konstruktive tilbakemeldinger på sitt arbeid, og evalueringen vil også fortelle både lærere og elev at det som foregår i timene er viktig, og at det er et felles ansvar å holde dette på et høyt nivå. For min del kunne gjerne evalueringen vært gjort obligatorisk for alle skoler i Norges land.

Det blir også et spørsmål om hvem som eier resultatene. Den enkelte lærer har klart størst nytte av den direkte tilbakemeldingen. Men i tillegg bør også skoleledelsen ha tilgang. Resultatene vil være et nyttig hjelpemiddel i ledelsens veiledning av den enkelte lærer og satsinger for hele skolen. Alt dette med tanke på å utvikle skolen og kvaliteten på opplæringen i positiv retning.

Veien fram mot et studiesenter

Et blikk på websiden til Kunnskapsparken i Mo i Rana forteller at de nå tilbyr ingeniørutdanning, utdanning innen jus, teknologiledelse med mere. Dette er glimrende, heving av kompetansenivået i en region er grunnleggende for vekst og utvikling og kvalitet i tjenester, både innenfor offentlig og privat arbeidsliv. Og ikke minst er det et gode for enkeltmennesker å heve sin kompetanse og kunne kvalifisere seg til nye oppgaver.

På Sør-Helgeland kan et offensivt studiesenter ivareta en tilsvarende rolle som Kunnskapsparken i Mo. På vegne av kommunene på Sør-Helgeland har regionrådet sendt en søknad til Nordland fylkeskommune om midler til utvikling av studiesentervirksomhet. Alle ordførerne stiller seg bak denne søknaden. Dessuten har Torgar næringshage også sendt søknad om å få tildelt de samme midlene for videreutvikling av det studiesenteret de har drevet.

Det er allmenn enighet om at studiesenteret skal plasseres ved Brønnøysund videregående skole, samlokalisert med opplæringskontor, karrieresenter og andre sentrale kompetanseaktører som f.eks. RKK. Her vil vi alle kunne dra gjensidig nyttig av hverandre i et felles miljø preget av samarbeid, velvilje og kompetanseutveksling.

Dermed skulle alt ligge svært godt til rette for et samlet miljø som vil være en motor i kompetanse- og næringsutvikling på Sør-Helgeland.  Men på veien mot det omforente målet er det et vesentlig hinder: Nordland Fylkeskommune setter som forutsetning for tildeling av utviklingsmidler at det bare kommer én søknad fra regionen. Så lenge det ligger to søknader på bordet blir det ikke tilført noe til studiesenterutvikling på Sør-Helgeland. Siden alle er enige om behovet for at regionen bør ha et slagkraftig studiesenter, er det forstemmende at sårt tiltrengte utviklingsmidler ikke kommer Sør-Helgeland til gode fordi det ligger to konkurrerende søknader på bordet. 

Nå har det seg videre slik at ordfører i Brønnøy kommune også er styreleder i Torgar næringshage, og således stiller han seg dermed tungt bak begge søknadene. Derfor sitter han etter min oppfatning også med nøkkelen til å løse opp i floken.