Hei Hilde!

I skrivende stund er orkanen Hilde på vei innover oss på sitt sterkeste. Kommunikasjonsmidler i lufta og på sjøen står stille, og folk på Sør-Helgeland oppfordres til å holde seg inne. På torsdag skjønte vi hva vi hadde i vente, og elever fra Bindal og Vega som ønsket det fikk da lov til å reise heim.

Vi bor i et værhardt distrikt, og da må vi prøve å legge til rette for at våre elever ikke blir skadelidende av den grunn. Dette gjør vi da ved å la elever få reise tidligere heim i slike tilfeller, uten at det skal føres tellende fravær.   

Ja til undervisningsevaluering

 Undervisningsevaluering går ut på at elevene gir tilbakemelding til skolen og lærerne om hvordan de opplever undervisningen. Målet er å få lærere og elever til i fellesskap å reflektere over hva som skaper god læring.

I det felles forslaget som Utdanningsdirektoratet, KS, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet stiller seg bak, er det spørsmål om arbeidsro i klassen, om elevene er tilfreds med tilbakemeldinger fra lærer, om lærer er inspirerende og engasjerende, om undervisningen oppleves som faglig motiverende. Det er også spørsmål om elevenes egen innsats.

Dette har jeg tro på. Alle har behov for konstruktive tilbakemeldinger på sitt arbeid, og evalueringen vil også fortelle både lærere og elev at det som foregår i timene er viktig, og at det er et felles ansvar å holde dette på et høyt nivå. For min del kunne gjerne evalueringen vært gjort obligatorisk for alle skoler i Norges land.

Det blir også et spørsmål om hvem som eier resultatene. Den enkelte lærer har klart størst nytte av den direkte tilbakemeldingen. Men i tillegg bør også skoleledelsen ha tilgang. Resultatene vil være et nyttig hjelpemiddel i ledelsens veiledning av den enkelte lærer og satsinger for hele skolen. Alt dette med tanke på å utvikle skolen og kvaliteten på opplæringen i positiv retning.

Veien fram mot et studiesenter

Et blikk på websiden til Kunnskapsparken i Mo i Rana forteller at de nå tilbyr ingeniørutdanning, utdanning innen jus, teknologiledelse med mere. Dette er glimrende, heving av kompetansenivået i en region er grunnleggende for vekst og utvikling og kvalitet i tjenester, både innenfor offentlig og privat arbeidsliv. Og ikke minst er det et gode for enkeltmennesker å heve sin kompetanse og kunne kvalifisere seg til nye oppgaver.

På Sør-Helgeland kan et offensivt studiesenter ivareta en tilsvarende rolle som Kunnskapsparken i Mo. På vegne av kommunene på Sør-Helgeland har regionrådet sendt en søknad til Nordland fylkeskommune om midler til utvikling av studiesentervirksomhet. Alle ordførerne stiller seg bak denne søknaden. Dessuten har Torgar næringshage også sendt søknad om å få tildelt de samme midlene for videreutvikling av det studiesenteret de har drevet.

Det er allmenn enighet om at studiesenteret skal plasseres ved Brønnøysund videregående skole, samlokalisert med opplæringskontor, karrieresenter og andre sentrale kompetanseaktører som f.eks. RKK. Her vil vi alle kunne dra gjensidig nyttig av hverandre i et felles miljø preget av samarbeid, velvilje og kompetanseutveksling.

Dermed skulle alt ligge svært godt til rette for et samlet miljø som vil være en motor i kompetanse- og næringsutvikling på Sør-Helgeland.  Men på veien mot det omforente målet er det et vesentlig hinder: Nordland Fylkeskommune setter som forutsetning for tildeling av utviklingsmidler at det bare kommer én søknad fra regionen. Så lenge det ligger to søknader på bordet blir det ikke tilført noe til studiesenterutvikling på Sør-Helgeland. Siden alle er enige om behovet for at regionen bør ha et slagkraftig studiesenter, er det forstemmende at sårt tiltrengte utviklingsmidler ikke kommer Sør-Helgeland til gode fordi det ligger to konkurrerende søknader på bordet. 

Nå har det seg videre slik at ordfører i Brønnøy kommune også er styreleder i Torgar næringshage, og således stiller han seg dermed tungt bak begge søknadene. Derfor sitter han etter min oppfatning også med nøkkelen til å løse opp i floken.

Valgkampen

Er det slik at høyresiden vil prioritere skattelettelser for de rikeste slik at fellesskolen raseres? Eller er det slik at fortsatt rødgrønn regjering vil føre til en svekkelse av kvalitetsbyggingen i skolen med dårligere faglige resultater som konsekvens? Slike argumenter kan en vekselvis lese og høre i valgkampen som nå foregår. 

Dette tar jeg med stor ro. Selvfølgelig er det forskjeller i skolepolitikken mellom de ulike politiske partiene, men disse grunnleggende forskjellene drukner i spissformuleringene og katastrofebeskrivelsene. Etter min mening er det heldigvis i stor grad enighet om hovedlinjene i norsk skolepolitikk. Det blir ingen rasering av norsk skole, samme hvem som kommer inn i regjeringskontorene i høst.

Russeeffekter

Forberedelsene til neste vårs russetid har startet. Leverandører av russeutstyr tilbyr dresser, luer, capser, fløyter, russekort, gensere, T-skjorter med mer. Så skal navn strykes på, og i tillegg tilbys det et utall av strykesett med figurer og tekster som kan strykes på russeklærne.  Her ligger det mye penger for de som kommer seg inn på markedet.  Det har firmaet Russedress AS klart.

Gjennomgående i strykesettene fra dette firmaet er motiver som forherliger alkoholbruk og motiver som er sterkt sex-fikserte. Motivene er til dels kvinnediskriminerende. Til sammen utgjør dette en kombinasjon som også gjennom uniformeringen inviterer til og legitimerer handlinger som ingen er tjent med, den enkelte russ aller minst.

Skoleledelsen ved Brønnøysund vg skole er klar i sitt syn: Dette synes vi svært lite om, og det har vi også kommunisert til elevene. Vi berømmer desssuten utdanningsminister Kristin Halvorsen for at hun så tydelig har tatt avstand fra markedsføringen av denne type russeutstyr.

Men hvorvidt slike motiver skal få prege en russedress er til sjuende og sist et verdivalg som den enkelte gjør.

Stortingsrepresentant på besøk

I dag hadde skolen besøk av stortingsrepresentant Anna Ljunggren fra Arbeiderpartiet i Nordland. I sin tid var hun med sine 21 år den yngste kvinnelige stortingsrepresentanten noen sinne. Under besøket hos oss var vi innom flere sentrale skolespørsmål: offentliggjøring av karakterer, frafallsproblematikk, hva som bør gi studiekompetanse, byråkratiseringen av skolen, begrensningene med en 7-timers skoledag, mulighetene med samlokalisering av ulike opplæringsaktører, mulige konsekvenser av fritt skolevalg i grenseområder mot andre fylker, betydning av elevdemokrati med mer.  Anna Ljunggren fikk også en omvisning i det nye skolebygget, og var tydelig tilfreds med det hun så.

Selv om nok besøket er et ledd i valgkampen, er vi svært glade for å få besøk av sentrale politikere. I dette tilfellet møtte vi en politiker som selv hadde ønsket å møte oss, og som var ærlig opptatt av skolepolitikk. Det setter vi pris på, og vi ønsker samtidig også andre politikere velkomne, både før og etter valget!

Skolestart

I skrivende stund, mandag 19. august kl. 07.15 er det stille på Brønnøysund videregående skole. Men om noen få timer vil over et halvt tusen mennesker være i sving på skolen. Over 200 nye elever sammen med alle de ”gamle” elevene utgjøre 430 personer, og disse vil sammen med over 100 ansatte komme til å fylle klasserom og kontorer og andre arealer på skolen.

Dette er et betydelig antall mennesker, og vi har et felles mål: Våre elever skal i størst mulig grad utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger, til beste for den enkelte og samfunnet. Det er en særdeles viktig oppgave, som krever fokus og innsats fra alle som til daglig har sin arbeidsplass på skolen.